Trio Vest
Programme
Medusahovud er eit nytt verk skrive til Trio Vest gjort mogleg med arbeidsstipend frå Bergen Kommune. Verket presenterer den musikalske materien gjennom ulike behandlingsmodular som komponisten har utarbeida, samt serielle teknikkar som er meir ortodokse. Dei ulike satsane er knytt opp til Terje Hellesens poesi skrive i haiku-form, og lar seg prege av innhaldets ånd og stemning.
Korona-nedstenginga i 2020 har vi alle fått merke og det satte ein stoppar for mykje kunstnerisk aktivitet, blei dette en produktiv periode for den anerkjente norske komponisten Marcus Paus. Han skrev dette året en serie verk som han kalte «solo- og duoverk i sosial avstand». Uttrykksmessig spenner serien seg over et bredt spekter av stemningar. Cabin Fever for vibrafon er et av disse verka, og er med sin rolige natur et stemningsfullt lite solostykke.
Torstein Aagaard-Nilsen skriv sjølv om stykket: Jeg har i flere år forsøkt å definere hva det å bo i en grend slik jeg gjør, påvirker musikken. Hele Radøy er et s.k. ruralt samfunn med vekselvis bygder (der det finnes f.eks. butikk og kirke) og grender. I en grend er det ikke noe slikt, kanskje småbruk, hytter og spredt bebyggelse. Slik jeg bor.
Samtidig, når jeg kikker ut stuevinduet, sør-vest over, ser jeg gassflammen fra Kollsnes. Om jeg går opp på nærmeste kolle, ser jeg hele gassanlegget lyse som en middels stor norsk by, samtidig som de to tårnene fra Mongstad flammer opp i nord-østlig retning. Jeg bor altså tilbaketrukket sammenlignet med bylivet, men likevel midt i Norges hovedinntektsområde: olje og gass, og det er flere oppdrettsanlegg rundt om her.
Det rurale har tradisjonelt vært avspeilet i pastoral diktning, bilder og musikk. Jeg har selv komponert pastoraler. Men jeg må ta innover meg at hele den rurale tilværelsen er en illusjon.
Om verket skriv Farr sjølv: Jeg skrev MaRoMa til Trio Vest i 2023 med den hensikt å gi musikerne noen tekniske og rytmiske utfordringer samtidig som musikken skulle være både gøy å både spille og høre på. Som komponist bruker jeg mye tid og krefter på lete etter, og skape nye lyder og uttrykk.
Etter min mening ligger nettopp det som en del av ansvaret til komponisten, å skape noe nytt. Resultatene av den fremgangsmåten er ikke nødvendigvis behagelige for lytteren, særlig når det jeg forsøker å uttrykke ikke er behagelig av natur. Men I MaRoMa ønsket jeg å ta et steg til siden fra denne holdningen og heller skape noe lettere og gøyere som kunne fungere som et “ekstranummer”
og/eller passe til et program tenkt for barn. Selve musikken i stykket MaRoMa, som fikk sin tittel ved å benytte de to første bokstavene i navnene til Trio Vests musikere, kom intuitivt og er helt klart preget av min bakgrunn som slagverker og jazz-elsker. Den er både rytmisk og har en blues preget moll-harmonikk og er nok mer tilgjengelig enn de fleste av mine komposisjoner for klassiske ensembler.
