Helsing frå Torstein Aagaard-Nilsen - BrassWind 20 år

Jeg fant fram BrassWind-mappen på min Mac her om dagen. "BW-2004" heter den første. Tyve år har altså gått siden den første festivalen ble holdt i Teatergarasjen på Nøstet.

Den direkte foranledning var at undertengnede satt i det siste Autunnale-styret som året før ble sammenslått med Music Factory til nåværende Borealis, samtidig som Borealis ble flyttet fra høsten og til ettervinteren. Jeg tok umiddelbart kontakt med styret i Manger Musikklag og la fram planen om en weekend-festival til å fylle vakuumet etter Autunnale med. Progressivt tenkende mennesker er enkle å ha med å gjøre: det ble festival.

Nå finnes både BrassWind og kirke-Autunnalen i i september. Dette viser at Bergen trenger levende scener for nyskrevet partiturmusikk.

Det var en stolt, fornøyd og mett kunstnerisk ansvarlig som for tre år siden spurte Craig Farr om han kunne være interessert i å forme BrassWind i sitt bilde. Han sa "ja" - og BrassWinds styre sa "ja". Hurra!

Det virket umiddelbart som en fornyelse. Programmet var tuftet på den samme grunnmuren (les: Manger Musikklag), men har fått en herlig revitalisering gjennom Craigs rikholdige nettverk av komponister og musikere innen mange sjangre, samt hans erfaring som profesjonell utøver (perkusjonist) og som komponist.

Jeg skal ikke bruke tid på å trekke frem høydepunkt. De er det så alt for mange av. Ballett, opera og utrolig kompliserte elektroniske rigger. Barn, unge, solister, ensembler og orkestre - vi har prøvd det meste.

På hver eneste festival har det dukket opp helt nye verk for nesten alle besetninger du kan tenke på i kombinasjonen messing, treblås og slagverk. Og på ulike nivå, fra amatørkorps, skolekorps og til de fremste ensembler og solister vi kjenner. Det har gjort meg stolt av festivalen. En invitasjon om å spille konsert på BrassWind har siden første festival avstedkommet initiativ om å fremføre helt ny musikk. Festivalen alene kan ikke sikre så mange nyskrevne verk. Det er aktiviteten der ute i musikklivet som festivalen kan vise frem som sikrer oss så mange premierer. BrassWind som en møteplass mellom glade musikanter og det ypperste av profesjonelle har vært en garantist for kreativitet og nyskaping. Rundt 120 større og mindre verk har det blitt siden 2004, og det fortsetter!

Det er en kjensgjerning av det ikke blir festival med ny musikk uten komponister og engasjerte utøvere. Manger Musikklag, som drifter og arrangerer festivalen - og som bestiller nye verk hvert år som de urframfører på festivalen, har i så måte banet vei for en utradisjonell tenking. Det å være et elitekorps krever at man gjør det godt (gjerne best) i konkurranser. Samtidig betales det kontingent, det jobbes dugnad, og øves i timevis hver uke etter jobb og studier, alt dette for å spille samtidsmusikk, musikk man ikke en gang vet om man liker... Det er både absurd og fantastisk!

Har du noen gang besøkt Radøy, øya der Manger Musikklag har sine røtter, blir forundringen bare enda større. Hva er det som skjer der ute på landsbygda som kommer hele musikklivet til gode? Hvordan er det mulig at et "bygdekorps" er den sentrale brobygger mellom amatørmusikklivet og det profesjonelle musikkliv og de skapende kreftene som finnes?

Vi trenger ikke svare, bare konstatere at det er slik, og ta del i og nyte tyveårsjubileets program og de festivalene som vil komme i årene fremover.

Gratulerer med dagen kjære Craig og alle dere andre i BrassWind!

Torstein Aagaard-Nilsen

Kunstnerisk ansvarlig for BrassWind 2004-2022.